
KS-kampanje
KS-Kampanje 2025-2026
Visste du at ammende mødre i kommunen må dokumentere “særskilt behov” for å få ammefri etter barnet er ett år? Mange arbeidsgivere tolker dette «særskilt behov» strengt, og det skaper store forskjeller rundt hvem som får ammefri og ikke.
Vi ber nå Norsk Sykepleierforbund (NSF), Fagforbundet og Utdanningsforbundet (UDF) om å støtte en viktig endring inn mot neste års tariff-forhandling: 👉 Fjern kravet om “særskilt behov” fra tariffavtalene.
​
1. Fjerning av kravet om dokumentasjon på særskilt behov ved ett års alder. Gå tilbake til gammel avtale.
2. At ammefri fortsatt forstås som en rettighet for mor, ikke en dispensasjon basert på barnets tilstand.
3. At barnets helseopplysninger og personvern ikke brukes som forhandlingskort i arbeidslivet.
4. Undersøke juridisk om det er i tråd med helseregisterloven og personopplysningsloven at sensitive opplysninger om helsen til de aktuelle barnene utleveres til- og lagres hos arbeidsgiver.
5. At forbundet prioriterer retten til ammefri i kommende forhandlinger.
​
NSF-medlemmer signerer her: https://www.opprop.net/kjare_nsf_medlemmer_stott_ammende_modre_-_fjern_sarskilt_behov-kravet
Fagforbundsmedlemmer signerer her: https://www.opprop.net/medlemmer_av_fagforbundet_stott_ammefri_fjern_sarskilt_behov-kravet
UDF-medlemmer signerer her: https://www.opprop.net/medlemmer_av_utdanningsforbundet_signer_for_a_fjerne_sarskilt_behov-kravet
Print ut flyers til din arbeidsplass her:
​​​​
​
Arendalsuka 2025
Når systemet svikter mor: lovbrudd i fødsel, barsel og ammefri
Ammefri - råd og rettigheter inviterer, sammen med Barselopprøret, til samtale om systematiske lovbrudd i fødsel, barsel og ammefri. Vi spør hva det koster når kvinners rettigheter ignoreres. Hva koster det for enkeltpersoner, og hva koster det for samfunnet?
Kvinners rettigheter før, under og etter fødsel har vært heftig debattert de siste årene. Flere har stått frem med historier som illustrerer konkrete lovbrudd. Kvinner har blitt overlatt til seg selv på barsel, fratatt autonomi i fødsel eller nektet sin lovfestede rett til lønnet og ulønnet ammefri.
De enkelte lovbruddene ses sjelden i sammenheng, men om vi gjør det, sier det noe om samfunnet vi lever i og hvordan det reproduktive arbeidet verdsettes?
For å drøfte dette har vi invitert Gro Vatne Brean, psykologspesialist, og Liv Bjørnhaug Johansen, sykepleier, kulturhistoriker og seniorrådgiver på kvinnehelse hos Sanitetskvinnene, til samtale.

Ammefri-plakater
AMMEFRI – En rettighet, ikke en diskusjon.
Slik går du frem om du vil gå i tog for ammefri på 1. mai eller kvinnedagen
-
Kontakt din lokale 1. mai/kvinnedags-komite og meld på din parole: Ammefri - en rettighet ikke en diskusjon
-
Amnesty har en god mal på hvordan man lager en parole. Trykk her.​
-
-
Er det ikke mulighet for egen parole: print ut ferdig plakat og gå under en annen, passende parole (f.eks. kvinnehelse i fokus)
Vi har gjort det enkelt!-
Last ned ferdige plakater ved å trykke på "P"-ikonet:
-
Skriv ut hjemme
-
Ta plakaten din med i ditt lokale 1. mai-tog
-
-
Lag en miniparole: ​​​​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​
​​​​​
​​​​​​​​​
​
Følg @ammefri.no på Instagram for oppdateringer.

#AmmingErAmming
Nylig fortalte ammefri.no og ammingoverett.no i sosiale medier en mor som ba om ubetalt ammefri mellom kl. 19–23 fordi barnet hennes ble ammet av og på i dette tidsrommet. Barnet har sæskilte behov som gjør at det kun roer seg for søvn ved brystet. Arbeidsgiver sa nei. De krevde legeattest. Hun skaffet legeattest. Likevel ble hun kalt inn på møte og grillet om barnets behov for amming.
I møtereferatet kommer det frem at arbeidsgiver forsøker å skille mellom "ekte amming" og "annen amming" – altså om ammingen handler om ernæring, eller "bare" trygghet og nærhet. Hun fikk ikke den ubetalte ammefrien hun hadde behov for. Tvisteløsningsnemda sa seg enig med arbeidsgiver. Flertallet mente at arbeidsgiver hadde bevist at behovet for ammefri skyldtes "andre forhold" enn selve ammingen.
Dette strider direkte mot Arbeidsmiljøloven §12-8, som sier at: "En kvinne som ammer sitt barn kan kreve den fri hun av den grunn trenger." Loven er tydelig. Den åpner ikke for tolkning, skjønn eller vurdering av ulike typer amming. Likevel har Tvisteløsningsnemnda nå laget en farlig presedens: at arbeidsgivere og jurister kan overprøve mors behov for ammefri og måle og veie ammingens gyldighet.
Ammefri er ikke en diskusjon. Det er en rettighet. Aktivisgruppen bak denne saken samlet skapte hashtagen #AmmingErAmming, kronikker, sak i vg, fagbladet og mye oppmerksomhet.